ITSBELIEBERSFOREVER ¤ Never Say Never

Jeg skrudde på tenningen og skulle til å kjøre når jeg dro ned den der skjerm-tingen som skygger for sol i bilen da det glapp ut en hvit konvolutt. Rart. Jeg tok den opp og så at det stod *Dittnavn* med Justins skrift. Jeg åpnet det og tårene begynte å renne.

 

Justin hadde skrevet et brev, til meg! Jeg snufset og begynte å lese igjennom det.

«Kjære *Dittnavn* eller skal jeg si min jente? Første dagen jeg så deg, på skolen falt jeg pladask for deg. Du var perfekt, nydelig og ikke minst snill mot meg. Du var faktisk den eneste som godtok meg for den jeg var, du tårde å være sammen med meg uten å måtte skjule det. Du aner virkelig ikke hvor mye det betydde for meg.
I always knew you were the best. The coolest girl I know,So prettier than all the rest The star of my show.
Du er best, du har forandret livet mitt til det positive. Du er den personen som får meg til å fortsette, den personen som sprer glede, det er virkelig ingenting vondt i deg. Du er bare god! Jeg tenker meg at dette blir ganske så rart å skrive et brev når man har data osv.. men tenkte å være litt romantisk da!
Dagen du la ut viden på youtube av meg, og at jeg da kom til å bli kjent allerede nå, hadde jeg aldri trodd. Men du var den personen som hadde troen på meg, som trodde at jeg skulle klare det og takket være deg så er jeg på vei til å leve ut drømmen min.

So many times I wished. You'd be the one for me. But never knew it'd get like this. Girl, what you do to me

Du aner ikke hvor tungt det er og bare matte dra ifra deg på denne måten her, gjør du? Det kommer til å bli helt jævlig uten deg. Uten og bare kunne komme til deg når jeg trenger deg, eller bare for å være sammen med deg. Du har vært i tankene mine siden dag 1og foralltid vil du være. Jeg vil alltid være der for deg, uansett hva.

You're who I'm thinkin' of. Girl, you ain't my runner up. And no matter what. You're always number one

Jeg vet hvor tungt dette vil bli for oss begge, men vi skal klare det, sammen. Right? Meg og deg!
LOVE YOU!

Justin Bieber

Dette brevet skulle jeg så ta vare på. Aldri om jeg skulle miste det.

 

----

 

«Så, hvordan går det med deg?» Chaz så medlidende på meg. «Nja, det går hvertfall,» svarte jeg tilbake. Jeg og Chaz satt på rommet mitt og gjorde? ingenting faktisk!
Ingenting var kjekt nå som ikke Justin var her. «Ring Justin om du savner han sånn da,» sa Chaz og smilte. «Han er sikkert opptatt ettersom han ikke har ringt meg,» svarte jeg og trakk på skuldrene. Det hadde alltid vært Justin som ringte først, alltid. Liksom.. da visste jeg hvertfall at jeg ikke forstyrret han eller noe. Skjønner meg? Flott!

«Neeei, han har alltid tid til kjæresten sin» sa Chaz. «Likevel, jeg venter,» mumlet jeg. «Greit,» sukket Chaz. Han tok plutselig mobilen min og tastet som en gal på den. «Hva gjør du?» jeg så forvirret på han. Plutselig smilte han stort. «Vel.. jeg sendte en melding til Justin og-« «- du gjorde hva?» øynene mine ble store. «Skrev bare en liten melding fra meg,» lo Chaz og smilte lurt. «Jeg skal så dre-« lengre kom jeg ikke før mobilen min ringte. «Åh, se det er allerede Justin,» sa Chaz og smilte stort. «Din dritt,? Å , hei Justin,» jeg smilte automatisk. «Hey babe, du vet du bare kan ringe meg akkurat når du vil, ikke sant? Du vil aldri forstyrre meg,» sa Justins nydelige stemme. «Nja, vet jo det da,» mumlet jeg og gav et drepende blikk til Chaz som bare smilte uskyldig. «Så hvordan går det?» sa Justins stemme igjen. «Åh, bare bra. Men savner deg noe fælt da, ingenting er det samme uten deg,» sa jeg rolig. «tnaaw, *Dittnavn* du aner ikke hvor mye jeg savner deg heller. Gå på skype da, vi kan snakke,» jeg nikket men kom på at Justin faktisk ikke kunne se igjennom en telefon, stupid me.
«Jaja, okey. Vi snakkes da!» og med det la jeg på og fant frem macen der jeg og Chaz satt og skypet med Justin.

«Vet dere hva? Jeg har en god nyhet,» sa Justin og lyste plutselig opp. «Åh, fortell, fortell,» sa Chaz skikkelig ivrig. «Dere vet neste uke, ikke sant?» Justin begynte plutselig å smile så lurt, så jeg ble skikkelig nysjerrig.

 

 

 

mer? synes? kommenter for ny del! :D

 

q - Hva tror dere Justin skal si?  

...Heyhey, ny del folkens! Også beklager jeg for dårlig blogging, men nå skal jeg ut i finværet, så ja.. haha, er nok derfor. LANG DEL TIL DERE NÅ! <3

 

 

«Lover å ikke si hva til meg?» vi snudde oss rundt og der stod *Dittnavn* og så alvorlig på oss. «Hey babe..» jeg facepalmet meg selv, ikke synlig, men i hodet lism.

 

«Hva er det dere holder hemmelig nå da?» *Dittnavn* dro på smilebåndet. «nei, ikke noe. Skal vi bade?» jeg så på *Dittnavn* som så granskende på meg men lot det gå. «Nei, jeg og Brooke soler oss først,» hun smilte og gikk bort og satte seg på solsengene sammen med Brooke. END

«Så hvordan tror du det vil bli når Justin flytter, du vet for karrieren sin?» Brooke så opp på meg igjennom solbrillene hennes. Jeg svarte ikke med det første, og tenkte meg om. Ja, hvordan ville det bli? «Jeg vet faktisk ikke, men vi skal prøve så godt vi kan for å få dette til å funke,» sa jeg og la på et smil.

Selv om jeg kanskje ikke viste det tydelig, så var jeg lei, pissed og ikke minst såret. Hvorfor han? lism, jeg skjønte jo det, men hvorfor helt til Atlanta?

__

 

Det hadde nå gått en uke og Justin skulle reise, rettere sagt flytte. Alt hadde vært perfekt mellom meg og Justin, ingen krangler, bare helt fint. Og nå skulle han dra, fra meg? Urgh, jeg orket ikke engang tanken. Jeg hadde sittet våken i hele natt og grått. Justin skulle freakings dra!
Flyet gikk ikke før klokka elleve, og nå var den vel.. litt over sju? Jeg gikk på badet og stelte meg og alt det der før jeg sminket meg og gikk ned.

«Hvordan går det med deg?» pappa så på meg og la på et lite smil. «Kunne hatt det bedre,» mumlet jeg. Justin hadde på en eller annen måte klart å få meg til og fortsatt være sammen med han, et avstandsforhold faktisk..

«*Dittnavn* Justin er her!» ropte pappa. «Jaja, kommer!» jeg ropte tilbake og fant frem vesken og lommeboken min før jeg løp ned trappen og tok på meg skoene. «Glad i deg, pappa,» mumlet jeg fort og gikk ut. Utenfor stod Justin sammen med moren sin, Pattie. Jeg hadde faktisk aldri møtt henne før. «Hey babe,» Justin klemte meg lenge. «Mamma, dette er kjæresten min, *Dittnavn* og dette er min mamma,» lo Justin og introduserte oss for hverandre. «Hei,» jeg smilte awkward til henne. «Endelig fikk jeg treffe deg. Du aner ikke hvor mye Justin bare har pratet om deg,» lo Pattie. «Håper det var positivt da,» lo jeg og så bort på Justin som rødmet svakt. «Selvfølgelig,» lo Pattie.

Vi satte oss inn i bilen og Justin begynte å kjøre. Hele turen bort til flyplassen var awkward stille og ingen av oss sa noe spesielt. Etter verdens mest korteste kjøretur kom vi oss frem til flyplassen og jeg kjente magen min ville vrenge seg sammen. Så vondt gjorde det. Justin var så gentleman og åpnet døren for meg og moren sin før han fant frem bagasjen hans og hennes. «Jeg kan ta den, Justin,» sa moren hyggelig og tok kofferten sin. «Kom her,» mumlet Justin og knyttet hånden sin i min.
Sammen gikk vi hånd i hånd på vei inn til flyplassen.

---

 

«Justin, jeg vil savne deg,» mumlet jeg og så opp på han. Jeg så ned i bakken og kjente allerede tårene presse på. Pattie satt i kafeen og spiste på en baguett. «*Dittnavn* se på meg, please,» hvisket Justin hest og la hånden sin på haken min, som gjorde at jeg så rett inn i de nøttebrune øynene han. «Jeg vil savne deg også.. men husk da at jeg skal ringe deg å ofte jeg kan, og vi skal skype» Justin la på et lite, skjevt mislykket smil. «Mhm,» mumlet jeg. «- Men det er ikke det samme, det vil bli så rart å ikke ha deg her, rundt meg lengre,» mumlet jeg. «Jeg vet, jeg vet,» svarte Justin.

*Flyet til Atlanta går om 15 minutter. Vi ber alle passasjerer om å gå bort til gate 87*
«Det er nok oss,» mumlet Justin og tok bagasjen sin. «Mamma, kom igjen!» Pattie kom løpende bort til oss. Hun tok bagasjen sin og vi begynte å gå mot gaten. Justin holdt hånden min godt til sin og slapp ikke. «*Dittnavn* her ta disse,» han gav meg et par nøkler, faktisk til bilen sin. Range roveren sin rettere sagt. «Hva?» jeg så sjokkert bort på han. «Jeg vil at du skal ha disse, okey? Du har jo ikke bil så en måte må du jo komme deg bort på,» lo Justin og gav meg dem. «Aw, tusen takk Justin,» jeg kysset han raskt på munnen. «Bomma» lo han.

Og så kjente jeg de varme, myke leppene hans mot mine lepper. Jeg lot tungen hans sakte gli inn og vi klinte. «J-jeg vil savne deg.» mumlet Justin og holdt rundt meg. «Jeg også, elsker deg,» jeg smilte svakt. «elsker deg også *Dittnavn*» han kysset meg en siste gang og hendene våre slapp hverandre sakte.
«Jeg ringer deg!» han slengte et slengkyss før han gikk mot gaten sin og forsvant. Tårene begynte å presse på og nå klarte jeg ikke holde dem inne lenger. Justin, min Justin hadde dratt nå.

Akkurat nå brydde jeg meg fint lite om hvem som så på. Plutselig kjente jeg to sterke armer komme rundt meg, og refleksen min sa at det var Justin. Jeg snudde meg gråtende rundt og så Justin holdt rundt meg, med hodet sitt gravd ned i håret mitt, i nakken.
Jeg kjente det ble bløtt der og han gråt. Ettersom også hele kroppen hans ristet «J-Justin,» hvisket jeg hest, og overrasket. «Jeg vil savne deg sånn,» han så opp på meg med rødsprengte øyner. «Jeg også, men du må dra,» jeg smilte skjevt til han og lo svakt.
«Jeg vet, jeg vet.. men det er bare det at-« jeg avbrøyt han raskt «- kom igjen, dette er ikke akkurat verdens ende, ring meg når du kommer hjem. Elsker deg,» jeg kysset han raskt på munnen og pushet han av gårde. Jo mer han var her, jo vanskeligere ville det bare å gi slipp på han.

---

Jeg samlet meg opp og satte meg inn i bilen til Justin, som luktet Justin. Jeg så meg rundt og så en av genseren hans ligge der, den gråe. Det fikk meg bare til å gråte mer. Jeg tok den på meg og klemte på en måte rundt den. Den luktet så sinnsykt Justin.

Jeg skrudde på tenningen og skulle til å kjøre når jeg dro ned den der skjerm-tingen som skygger for sol i bilen da det glapp ut en hvit konvolutt. Rart. Jeg tok den opp og så at det stod *Dittnavn* med Justins skrift. Jeg åpnet det og tårene begynte å renne.

 

 

 

 

MER? SYNES? KOMMENTER..

 

Q - HVA TROR DERE STÅR I BREVET?

Heyhey!

Da blir dette imaginet til min randome venn Hedda, som også blogger på HOKL.blogg.no som jeg også ANBEFALER dere å dra dere innom! Virkelig, få ræva deres i gir og besøk bloggen --> http://hokl.blogg.no/

Vil du også ha imagine dedikert til deg? Send mail på itsbeliebersforever@hotmail.com / facebook og forklar hva du vil skal skje og ha med!

 

ENJOY imaginet!

---

FLASHBACK

"HEDDA! HEDDA!" jeg snudde meg rundt og så bestevenninna mi Maja kom løpende mot meg. "Maja" lo jeg etter hvor ivrig Maja var. Ærlig så hadde hun alltid energi i seg, noe som også kunne være irriterende til tider, men ikke alltid. "Du vil aldri gjette dette.." sa hun pesende etter å ha løpt minst 50 meter bort til meg.
"Nei, så fortell da," mumlet jeg. Maja begynte plutselig å glise så innmari stort. "Du vet Justin Bieber kommer her, sant?" Maja snakket ivrig i vei, og kom aldri til poenget. Det som var greia var at Maja var sånn. Hun kunne stå å bable i evigheter om samme ting uten å komme til poenget. "-vet du hva Maja? bare kom til poenget," sukket jeg fort. "JEG HAR FÅTT TO KONSERTBILLETTER!" ropte hun ut og gliste. Woah...

"Men- men var ikke dem utsolgt da?" jeg så forvirret på henne og trakk brynene sammen. "Jo, men jeg fikk kjøpt dem på nettet. Er ikke jeg heldig?" Maja hoppet nærmest opp og ned og danset seiersdansen hennes. "Uhm, jo sikkert." mumlet jeg uinteressert. Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke hopper seiersdansen med Maja? Vel, la oss si at jeg ikke er en belieber, ikke misforstå. Jeg er ingen hater.. Bare.. okey da, han er kjekk og bla,bla.. men ja. Du fatter vel?

Men jeg absolutt elsker One Direction. Skulle gjerne gjort en del for å ha møtt dem. "Hedda!" Maja pushet meg svakt i magen. "Uh, hæ? sa du noe?" jeg så forvirret på henne. Og der skjedde det igjen. Jeg hadde en skikkelig vane med å drømme meg bort hele tiden, stupid me. "Jeg sa at du kunne bli med meg på konserten, snille, snille deg!" tryglet Maja. "Vel, hvorfor?" jeg så forvirret på henne. Hun visste at jeg ikke hadde så veldig crush på Bieber. "Please da, du er bestevennen min, SNILLE DEG!" tryglet hun om og om igjen.
Hun er jo bestevennen min, og tross alt gjort en del for meg. Og engang kan vel ikke skade? Nope. "Bare denne ene gangen,"  idet jeg sa det så overfalt hun meg med en diger bamseklem. "JEG ELSKER DEG!" lo Maja og klemte meg fortsatt. "D-Du kan slippe nå. Kvælt jente," fikk jeg frem. "Sorry, ble bare litt revet med," lo Maja og slapp. "Men gaaad, jeg kan ikke tro at vi skal få se selveste Justin Bieber. Klyp meg i armen!" mumlet Maja, og vel.. hun sa det så da gjorde jeg det. "AUCH, hvorfor gjorde du det da?" hylte Maja og tok seg for armen. "Sorry, men du sa det jo," lo jeg og ristet på skuldrene.

 

KONSERTDAGEN:

 

Vi hadde nå stått utenfor Oslo Arena i vel.. over to timer og jeg kjedet ræva av meg. Det hele var egentlig bare tåpelig. Hvorfor vente så innmari lenge? Liksom, vi hadde billetter, det var ikke sånn at noen andre tok plassene våre. Right?
"Endelig, dem åpner!" Maja reiste seg ivrig opp, iført masse lilla og Justin Bieber t-skjorte på seg. Belieber much eller? Men det var kanskje ikke så gale i forhold til alle de andre lilla-kledde menneskene rundt oss? Vi sier det.

"Billettene takk," sa damen som stod bak skranken. Maja tok dem kjapt opp og gav dem til henne. Damen begynte å pirke i billettene og se ganske så mye på dem. Ansiktsuttrykket hennes forandret seg og hun så strengt på oss. "Disse billettene er falske. Hvor har du fått dem fra?" Maja så forvirret bort på damen. "M-men.. nei, dem er ekte. Det er jeg sikker på," damen ristet kraftig på hodet. "Jeg beklager, men det blir ingen konsert på dere," og med det ble vi jaget vekk. "Maja." jeg snudde meg mot henne og hun begynte å få tårer i øynene. "D-dette kan ikke være sant," mumlet hun mest til seg selv. "Jeg kan ikke tro det. Jeg ble lurt!" hun trampet sint i bakken. "Jeg vil inn dit!" jeg så forvirret på henne. "Hva mener du?" hun  fikk plutselig et lurt smil om munnen. "Vi skal inn dit, det skal vi." hun dro meg plutselig i armen. "N-nei, Maja. Er du gal?" jeg skjønte alt nå. Hun ville vi skulle snike oss inn. Er Maja blitt gal eller?

"Å jo det skal vi," sa Maja før jeg fikk reagert. "Aner du hva som vil skje med oss eller? Hva om politet kommer, hva om vi blir merket , hva om-" lengre kom jeg ikke før jeg kjente at jeg hadde gått på en dør. "Du er genial, Hedda," Maja gliste mot meg. Jeg hadde tydeligvis, helt uheldigvis funnet en dør inn. "Men.." Maja åpnet døren før jeg fikk sagt noe mer og dro meg med inn, etter henne. "Se Hedda, vi er inne," Maja smilte stort til meg. Vi kunne allerede herifra høre skrikene fra scenen og konserten starta ikke før om en halv time, crazy!

"dem er jo helt gale jo.." vi hørte plutselig stemmer som kom mot oss. "Norske beliebers er noe for seg selv," sa en annen stemme. Disse stemmene var faktisk engelske. "Herregud.." Maja gispet lavt. "D-det er Justins stemme," hun begynte straks å hyperventilere for seg selv. "Dust, vi må gjemme oss. Han kommer helt sikkert til å tilkalle vaktene," hvisket jeg og dro med meg Maja som fortsatt hyperventilerte. Dette er noe av det galneste jeg noen gang har gjort. "Inn her," jeg så en dør og dro med meg Maja inn og lukket den raskt igjen. Jeg pustet lettet ut. Plutselig hørte vi rasling utenfra og hjertet mitt begynte raskt å hoppe igjen."faen, noen er på vei inn. Inn dit," jeg så et skap og dro med meg Maja inn.
Døren gikk opp og ingen andre enn selveste Justin Bieber kom inn.

Maja begynte nok engang å hyperventilere. "J-jeg.. besvimer," mumlet hun lavt. "Hysj, Maja." jeg spente svakt  i henne, noe jeg ikke burde ha gjort. Maja er noen av de mest følsommeste personene jeg vet om. "AUCH!" Maja hylte og holdt seg for kneet. Hun mistet balansen raskt og trillet ut av skapet. Jeg kunne høre gisp fra den andre siden av skapet. Jeg gikk ut etter Maja og så henne stå der med store øyner mot Justin, noe han også gjorde tilbake. "Hvem er dere?" han så overrasket på oss og snakket engelsk.

Se for dere det uttrykket på Justin

 (Kursiv skrift når dem prater engelsk!)

 

"Uhm.." mumlet jeg tilbake og klødde meg i bakhodet. "Viss dere bare skal stå der så tilkaller jeg vaktene," Justin var på vei til gå ut av døren men jeg stoppet han. Ettersom jeg var den som ikke lå på gulvet i sjokk. "Please ikke hent vaktene. Det er bare det at Maja er verdens største fan." sa jeg og smilte skjevt. "også vel, vi snek oss inn fordi billettene Maja hadde fått var tydeligvis falske," sa jeg halv irritert og gav Maja et oppgitt blikk.

Justin begynte å le svakt. "Aha, da kan jeg garantere dere at dere skal få se konserten hvertfall," lo han. "virkelig?" Maja hadde endelig klart å roe seg ned og smilte stort. Justin nikket "Ja, viss dere fortsatt vil da," Maja nikket ivrig og klemte Justin uventet.

FLASHBACK END

 

"Haha, tenk at dere virkelig gjorde det," lo Justin og holdt rundt meg. Jeg nikket. Det var heeeelt sprøtt. "Mhm, men det var verdt det da," lo jeg. "Jepp, fordi jeg ble kjent med verdens beste jenter og fikk meg verdens beste kjæreste,"sa Justin flørtende og dro meg inntil seg og plantet et herlig kyss på munnen min."aww, du er litt søt da," Justin nikket. "er jeg alltid," lo Justin.

"Verdens beste jente er min," hvisket Justin etter kysset. "og verdens beste gutt er min," lo jeg og gav han et kjapt kyss på kinnet. "Du bomma!" lo Justin høyt.
"Dust," lo jeg og poket han lett i brystkassa før jeg lente meg inn mot et kyss, denne gangen på leppene hans.

 

 

 

 

 MER ? SYNEEEEES?

 

 

 

 

Bare tanken på å være på et sykehus skremte livshiten ut av meg. Hvertfall etter det jeg hadde opplevd der for tre år siden.

Jeg ville virkelig ikke inn på sykehuset, tanken skremte meg så inderlig. Hvorfor måtte jeg brekke foten? «*Dittnavn* går det bra med deg?» sa Justins stemme bekymret. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde stivnet til hos legen. «Eh.» mumlet jeg og reiste meg opp. Men kom fort på at jeg hadde brukket foten, og akkurat i det jeg holdt på å falle tok Justin tak i meg. «Forsiktig du,» lo han og holdt rundt meg.
«Takk, Justin,» mumlet jeg og begynte å hinke bortover med Justin som støtte «Du kan få et par krykker,» sa legen og gav meg et. «Takk,» jeg smilte skjevt og tok krykkene.
«Skal vi dra da?» spurte Justin og de andre nikket. Jeg skalv fortsatt idet jeg satte meg inn i bilen og hele veien bort sa jeg ikke et ord. Jeg hatet sykehus, hatet dem! Jeg hadde vært i helt mine egne taker at jeg ikke engang hadde merket at vi var fremme. «*Dittnavn* vi er fremme,» hadde ikke Justin ristet i meg hadde jeg nok bare sittet der helt fjern.
«Eh, ja..» mumlet jeg men rikket meg ikke. Chaz og Brooke stod utenfor bilen og ventet. «Du, går det bra med deg?» Justin så bekymret på meg. Jeg så ut vinduet, og ville ikke møte blikket hans.
Det blikket som sa *jeg-ser-det-er-noe-galt-blikk* «*Dittnavn*» sukket Justin rolig etter en stund med stillhet. «greit, jeg hater sykehus, okey? Jeg hater det, jeg hater å måtte vite at jeg skal inn dit,» sukket jeg til slutt. «Fornøyd nå eller?» mumlet jeg og satte armene i kryss. «du kunne bare fortalt da,» mumlet Justin. «hvorfor? Vil du kanskje vite grunnen også?» jeg så bort på Justin. «Hva er grunnen? Bare hater du sykehus?» han så forsiktig på meg og jeg sukket tungt ut. «Nei, jeg hadde ingenting imot de for 3 år siden» mumlet jeg. «Kan jeg spørre om hva som skjedde for tre år siden da?» Justin så rolig på meg og jeg nikket rolig og kjente tårene presse på. ARGH, hvorfor må jeg være så følsom? Jeg hater å vise følelser, hate it!

«D-det høres kanskje litt sprøtt ut dette her, men lism.. jeg nærmest bodde på sykehuset i ett år for tre år siden,» mumlet jeg. Et par tårer hadde utrolig nok sneket seg ut. «H-hva mener du?» Justin så forsiktig på meg. «Uhm, jeg hadde en sykdom,» hvisket jeg lavt og så ut vinduet.
«Du trenger ikke fortelle mer om du ikke vil,» sa Justin og tok meg i hånden. «Joda, jeg lism.. jeg hadde noe som kalles for anorekisa,» og det siste hvisket jeg frem. Justin klemte meg hardt inntil seg og holdt meg rundt seg. «Sjjj,, det kommer til å gå bra. Alt er bra nå, ikke sant? Du har det ikke nå lenger?» Justin så alvorlig på meg og jeg ristet på hodet. «Selvfølgelig ikke. Jeg lot ikke det ta knekken på meg,» jeg la på et skjevt smil. «Vil du jeg skal bli med inn til legen?» jeg nikket og tok krykkene mine.

Etter å ha fått på bandasje og alt som trengtes så kunne vi endelig dra.
«Jeg må så skrive på gipsen din,» lo Brooke ivrig idet vi steppet inn døren. «Jeg henter tysj,» la Brooke til og hun og Chaz forsvant inn.
«*Dittnavn* hva har skjedd?» pappa så bekymret på meg og så på gipsen. «Eh, jo altså,» mumlet jeg og klødde meg svakt i bakhodet og så den andre veien. «Jeg bare skatet og falt, ikke noe big deal,» mumlet jeg og hoppet bortover med Justin på slep. «her er tusjen, la meg skrive nå.» sa Brooke ivrig og begynte å skrive på gipsen. «Heyhey, ikke ta all plassen, jeg vil også!» ropte Chaz ivrig og dro ut tusjen fra Brooke og begynte å skrive. «jaja, chill da. Dere oppfører dere som småkids jo,» lo jeg og Justin lo med. «Helt enig der, *Dittnavn*»
«Min tur å skrive!» ropte Justin ivrig når Chaz og Brooke ble ferdige. Så han hadde allerede glemt den småkids samtalen sin eller? Han begynte å skrive ned navnet sitt. «Gjett hvem som ville ha dødd av og fått Justin Biebers autograf på gipsen sin,» lo jeg. «Ja, tenk deg det du, du er heldig du,» lo Justin.

 

 

Restene av dagene gikk til bare chilling å skole. For det meste hang jeg ilag med Justin, Chaz og Brooke. Noe som var utrolig koselig. Chaz var alltid den som fikk oss i humør, han og humoren sin for så å ikke glemme forholdet hans til mat. Helt syykt!

JUSTINS POV:

 

Brooke og *Dittnavn* var oppe på rommet til *Dittnavn* og skiftet til bikini mens jeg og Chaz allerede satt i hagen i bassenget og ventet. Tanken på at jeg snart skulle dra, ødela litt på humøret mitt. Jeg skal faktisk flytte helt til freakings Atlanta.
«Juuuuustin!» Chaz veivet med armene foran meg, uten at jeg hadde reagert. «Huh?» jeg så forvirret opp på han. «Du følger jo med?a» sa han sarkastisk. «Du Chaz, kan jeg spørre deg om en tjeneste?» jeg så bort på Chaz som nikket. «Hva som helst, tell me,» han lyttet ivrig etter det jeg fortalte han.
«Wow, skal du til Atlanta?» munnen hans hang åpen. «Rettelse, flytte,» kremtet jeg. «Sykt,» han hadde fortsatt munnen åpen. «men til poenget, det er noe jeg må spørre om, lism..» mumlet jeg.
«Spør i vei,» Chaz smilte og jeg gjengjeldte det. «Vel.. lism dette blir litt teit å spørre om men jeg håpet på om at du og Brooke kunne passe på *Dittnavn*? Ikke at jeg ikke stoler på henne, men ja.. hun er lism min og..» mumlet jeg flaut. «Selvfølgelig Justin. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde henne borte fra andre gutter, got it,» lo Chaz. «Virkelig? Men lov meg å ikke si noe da. Hun blir sikkert kjempe sur om du sier noe til henne, okey?» Chaz nikket.

«Lover å ikke si hva til meg?» vi snudde oss rundt og der stod *Dittnavn* og så alvorlig på oss. «Hey babe..» jeg facepalmet meg selv, ikke synlig, men i hodet lism.

 

 

---

 

MER? SYNES? 13 KOMMENTARER FØR NY DEL!

Hoho, hun HADDE anoreksia, den så dere vel ikke komme? ;p

 

Sorry for at denne delen tok lang tid, men jeg så på en film på youtube der Selena snakka om det med haters, og jeg ble så rørt at jeg begynte å gråte! HAHA! Er veldig følsom av meg da<3 http://www.youtube.com/watch?v=rE9-HEkX5qU

---

"Kan ikke jeg sove her da?" Spurte han og hadde de kvalpeøynene.

---

"Okei!" Sa du glad. Du ville liksom at han skulle være her sammen med deg, men akuratt nå var han så sykt random, men sikkert bare fordi at han var overtrøtt eller noe, for klokka var jo tross alt halv 2 om natta! "Flotters!" Sa han og la seg godt til rette. "Skal ikke du pusse tennene?" Du så rart på han menst du gikk inn på badet for å stelle deg. "Nesht, pusser ekstra i morgen!" Sa han og tok hendene sine rundt hoftene dine. "Ikke-" Sa du og dyttet dem vekk. "Mensentroll" Mumlet han. "Haha, Hva?" Sa du og lo litt. Han lo selv og kysset deg på kinnet. Det var litt rart egentlig. Du synst det var greit at han kysset deg men ikke holdt rundt deg? Jaja, kanskje du bare ikke var klar for 'berøring' ennå? HAHA. Litt rart, eller hva? Jo. "Kom da babe" Sa han etter en liten stund. Du gikk bort til han. "Hvem har gitt deg lov til å kalle meg for babe?" Spurte du litt ironisk og la deg ned i sengen sammen med han. Du snudde deg med rykken til, og hadde nesten sovnet da Justin avbrøyt din skjønnhetshvile. "Får jeg ikke nattakyss en gang?!?" Det hørtest ut som om han var helt fra seg. "Okei da" Sa du og ga ham et lite kyss på munnen. "Også får du ikke lov til å snu ryggen til meg, for jeg vil se ansiktet ditt" Sa han søtt. Tnaaw. Du svarte han ikke på det siste, men gjorde som han sa og smilte til han. 2 dager og dere lå i samme seng? Det gikk jammen kjapt. "Natta babe" Sa han og kysset deg på pannen. "Natta" Sa du og sloknet fort.

"*DN*?" Du voknet av at Justin strøk deg i håret. "Hm?" Du åpnet øynene og Justin var 3 cm fra deg og stirret på deg. "Øhm, kan du flytte deg litt?" Spurte du og la til en liten latter på slutten. "Ikke min feil at du er så vakker!" Sa han og kysset deg på panna før han la seg ned i sengen igjen. "Hva skjer i dag da?" Spurte du og  reiste deg opp fra sengen. "Kortidshukommelse eller? Konsert vel!" Sa han glad. Hm, det var visst tydeligvis sant da. Han elsket musikken sin. "Seff, men liksom, jeg kan ikke spille piano! Har ikke rørt et piano i hele mitt liv!" Sa du nesten litt redd i stemmen. "Men jeg kan spille da!" Sa han glad. "Men trodde du ikke gadd å spille jeg?" Du så rart på han. "Nesht, egentlig ikke, men siden det er deg så..." Sa han og klapset på fanget sitt. "Okei, men du må lære
 meg å spille piano da!" Sa du og satte deg på fanget hans selv om du ikke likte det, for du følte deg alltid så tung når du satt der. "Visst du lover meg en ting" Sa han og holdt rundt magen din. "Ja?" Sa du spent. "Visst du vil bli jenta mi" Hvisket han inn i øret ditt, og du smeltet av ordene og stemmen hans! Til å dø av, just saying. Du snudde deg litt med hodet slik at dere var vendt mot hverandre, og kysset han på munnen, lenge og intenst. "Godt nok svar?" Spurte du og bet deg selv litt i tunga. "Det beste jeg kunne fått" Hvisket han og begynte å kysse deg i nakken. "Justin, det er søtt av deg, men det kiler!" Sa du og trakk deg unne, men det burde du ikke sagt, for nå kom han løpende mot deg og overfalt deg menst han kilte deg over hele kroppen. "Nei, slutt-Justin-før-jeg-dreper-deg!" Fikk du fremm mellom all latteren. "Nei, jeg liker latteren din!"  Lo han og kilte deg mer! "Æææææ! Justin, slutt!" Hylte du og spente med bena. "Okei, okei, kom hit da!" Sa han og bøyde seg ned til deg og kysset deg på munnen. "Øhm, Justin?" Hørte du en guttestemme si.

 

---

-Hvem tror du det var?

-MER? 9 KOMMENTARER FOR NY DEL!! :))

-Ida♥
 

Wops, glemte meg litt i forrige del, istede for at det er *DN*, så skal jo det være Elizabeth siden Justin tror det er Elizabeth! Haha, sry! :))

---

Du hadde jo ikke en gang sagt det til Nick, så skulle du fortelle det til Justin? Som hadde oppført seg som en kødd mot deg? Nei, du kunne ikke, eller, skulle du allikevel?

---

"Ikke noe viktig" Mumlet du, men du løy. Det var veldig viktig. Hadde det ikke vært for det, hadde du ikke vært den sterke modige jenta du var i dag. Trodde du i alle fall. "Jo, fortell, du kan stole på meg!" Sa han og la til et lite smil. "Lover du å ikke si det til en skjel?" Du så usikkert på han. "Mhm" Sa han og nikket stort. "Vel, når jeg var liten, nyfødt liksom, så var mamma der, men ikke pappa, fordi pappa hadde stukket av når han fikk vite at mamma bar på meg, og da døde han" Du kom ikke lenger før du fikk vondt i hodet og så det for deg. Det var helt forferdelig egentlig. Hvorfor måtte han dra fra deg? "Men, hvordan døde han?" Justin så ryskjerring på deg. "Han døde i bilulykke fordi han skulle reise fra mamma, og mamma-" Du klarte ikke mer. Selv om det virket som en liten sak, så var det ikke det. Det var døden vi snakket om her, og faren din som du aldri hadde møtt. Døden og faren din. Ingenting å spøke om. Det vart litt stille mellom dere, og du så at Justin tenkte på noe. "Elizabeth?" Han så på deg med de skjønneste øyene i verden. "Hm?" Spurte du og drøte deg bort i de kastanjebrune øynene hans. "Takk for at du åpner deg for meg" Sa han og smilte til deg. Smilet hans. Til å dø av! Justin kom nærmere deg, og leppene deres berørte seg så vidt. Dere holdt kysset en liten stund, og du så han rett inn i øynene. Hvor fantastisk var ikke det? Hvor fantastisk var ikke han? Han var så søt mot deg. Dere sa ikke noe til hverandre, bare så hverandre inn i øynene. Bare for to dager siden hadde han prøvd å kysse deg, og du var helt imot det, og så satt dere inne på ditt hotellrom, han trodde du var Elizabeth, oh dere hadde nettop kyssa. Skjer med verden da? Han begynte å le. "Hva?" Du så dumt på han. "Nei, jeg bare kom på en litt rar tanke" Sa han og smilte helt random til seg selv. Takk for å ødelegge den fineste stunden i ditt liv da! "Hva?" Sa du en gang til. Justin la seg bakover på ryggen og så opp på taket. "Du er vel ikke Elizabeth, er du?" Han så lurt på deg. Hva? hvordan visste han det? Hvordan kunne han finne ut nå at du ikke var Elizabeth? "Ehm..Nei" Mumlet du og Justin smilte bare til deg. "Hva heter du da?" Spurte han og blunket til deg. Hva skjer? Jaja. "*DN*" Mumlet du igjen. "Duh, *DN*, hva er det som er gale?" Spurte han og så på deg, og du ga han et dumt blikk tilbake. "Hva som er gale? Vel, altså, jeg er ikke den jenta du trodde jeg var, jeg er bare en, eller var, en crazy fan, og du bryr deg ikke om hvem jeg er? Bare kysser den du vil liksom?"  Du så på Justin. Hvorfor hadde du ikke forstått det selv før nå? Du kunne jo ikke falle for han når han trodde du var en annen jente! Han bare smilte til deg. Ååårgh! Hva tenkte han med? Jævla dustehue! "Nei, jeg kysser ikke den jeg vil, eller, jeg kunne ha gjort det, men det  gjør jeg ikke. Men jeg har visst lenge at du ikke var Elizabeth, Elizabeth hadde jo ikke turt å sagt en dritt til meg!" Sa han og smilte. For en raring! HAHA.

"Du kunne ha sagt at du visste det da!" Sa du litt surt. Du hadde en litt annen følelse om han nå. Siden han fannt ut at du ikke var Elizabeth, så føltest det ut som om du nettop hadde møtt han, og du  liksom måtte være litt 'forsiktig' med han. Rart. "Men du?" Justin satt og lekte med telefonen sin. Du skulle likt å være han. Alt virket som en lek for han. "Ja?" Sa du og la deg sammen med han. "Du blir vel ikke med på en date ellerno'?" Han så forhåpentlig på deg. "Øhm, kan vi sikkert" Sa du og så på klokken. Shit, den var halv to om natta og du følte deg ikke trett i det hele tatt! "Så bra!" Sa han glad. Nå hadde han skiftet humør igjen. "Men, burde ikke du legge deg? haha!" Du så på Justin som smilte som en idiot fordi dere skulle på date. Det var jo koselig da! "Kan ikke jeg sove her da?" Spurte han og hadde de kvalpeøynene.

---

Jupp. Skal ta meg litt mat så starter jeg på ny del igjen!

-MER? 7 KOMMENTARER FOR NY DEL! :)

-Ida

Yo dere! Da starter maratonet som varer til halv 8! :)

---

Du tok opp mac'en for å logge på twitteren din, men da forstod du hva det var for noe. Haha!

---

Han som hadde vært så frekk og stor i kjeften begynte å gråte på grunn av dette? Pft, tøff var han vertfall ikke. Eller, du hadde sikkert blitt lei deg du også visst det gikk rykter om at du var død, men begynt å gråte? Pft, hadde du vertfall ikke gjort. Du klapset sammen mac'en og kom ikke på før en liten stund etterpå at du egentlig skulle inn på twitter. Jaja, same shit! Du så deg i speilet, rettet litt på håret, og gikk inn på Justin sitt rom.

"Helvette da? Kan du ikke å banke på?" Justin satt der i sengen med rødsprengte øyner. "Justin, går det-" "-Nei, *DN*, det går ikke bra, det går fuckings meg ikke bra i det hele tatt for helvette!" Sa han dritsur. Var det ikke han som ikke brukte å banne så mye da?  jaja, sikkert bare kødd det også. "Men kan du ikke bare gå ut eller noe da? Vise deg for kamera slik at folk vet at du liksom ikke er død?" Spurte du. Egentlig litt åpenbart da, eller? "Åååh? Det er ikke så jævlig lett som du tror *DN*! Det er ikke det at folk tror jeg er død som er så fuckings gale, men at man faen meg ikke kødder med døden!" Sa han surt, og gikk helt nærme deg så dett var kanskje 2 cm mellom dere, og han hadde krysset intimsonen din for lengst. "Du vet faen meg ikke en dritt om døden, *DN*" Sa han surt og så djevelskt på deg. "Ånei? Smalt fra rette kjeften!" Ropte du høyt til han, sprang ut og smelte igjen døren. Faen, faen! Han kom til å bli sur på deg igjen nå! Den siste dagen hadde vært helt fantastisk egentlig. Utenom at du tenkte over det hadde han oppført seg kjempesøtt mot deg og du hadde bare vært helt careface mot han. Faen!

Justin's POV:

 "Du vet faen meg ikke en dritt om døden, *DN*" Sa jeg surt, og så djevelskt på henne. "Ånei? Smalt fra rette kjeften!" Ropte hun til meg og smelte igjen døren menst hun sprang ut. Hvordan kunne hun vite noe om din barndom? Du hadde jo snakket med moren din om det at det bare var dere to som skulle vite det, og ingen andre. *DN* Burde ha tenkt seg om. Faen ta henne. Man skal jo faenmeg ikke kødde med døden! Det har jeg erfaringer med..

*DN*, sry" Jeg kom inn på rommet hennes der hun satt og gråt i sengen. Hva skulle jeg gjøre? "*DN*, hva er det for noe?" Hun snufset litt og tørket vekk tårene da hun så meg komme inn. "Eh, jeg bare fikk noe i øyet som jeg reagerer på" Sa hun. Verdens teiteste unskyldning. "Seriøst? Jeg er ikke 3 år, kan du fortelle meg hvorfor du gråter?" Sa jeg og satte meg på sengen sammen med henne.

END.

"Seriøst? Jeg er ikke 3 år, kan du fortelle meg hvorfor du gråter?" Justin kom og satte seg på sengen sammen med deg. Skulle du fortelle det til han? Du hadde jo ikke en gang sagt det til Nick, så skulle du fortelle det til Justin? Som hadde oppført seg som en kødd mot deg? Nei, du kunne ikke, eller, skulle du allikevel?

---

MER? 5 KOMMENTARER FOR NY DEL!

-Ida♥

Denne delen er dedikert spesielt til Hedda på HOKL. Gjerne ta en tur innom bloggen, hokl.blogg.no
SUPERBRA HISTORIE PÅGÅENDE OG SUPERBRA HISTORIE KOMMER!!


---------------------


Okey, dette var bare skummelt. Alene i en kjeller, urgh. «Brooke for helvete!» jeg hørte plutselig døren gikk opp. «Okey, dette er ikke morsomt,» plutselig kjente jeg to armer komme rundt meg. «Hva er ikke morsomt?»


Jeg skvatt så jævlig og med refleks så slo jeg med armene vilt rundt meg. «Aouch, chill babe,» stemmen til Justin fikk meg til å roe meg ned. Åh, herregud, jeg trodde kanskje at det var en annen freaka dud som hadde kommet seg inn. «Sorry.. ehm, jeg ser ikke noe.» mumlet jeg frem. «Nei, kanskje fordi du og Brooke kuttet ned hele strømmen?» jeg kunne allerede se for meg Justin smile av meg.
«Yeah, right.» jeg hørte Justin fiklet med noe og plutselig så gikk strømmen på igjen. Endelig!
«Du klarte det jo,» jeg snudde meg og så bort på Justin som nikket «Så klart. Kjenner jo igjen mitt eget hus, i min egen kjeller,» lo han. «Right,» jeg himlet lett med øynene. «Men eh, jeg tror vi stikker opp jeg. Lism, dette var et slags skummelt-ish rom,» sa jeg og grøsset. «Hehe, kom igjen da.» lo Justin og tok meg i hånden og vi gikk opp.
«Brooooooke!» ropte jeg og langet ut o-en. «Ehehe, Dittnavn..» Brooke så uskyldig på meg og smilte. «Der er du jo, bestevenn,» la hun til og klemte meg. «Jaja, bestevenn som bare ditcher, great.» lo jeg og himlet med øynene. «Sorry da..» hun himlet med øynene hun også. «Men vi er skuls,» lo hun. «Nja, kanskje..» mumlet jeg.
«Men hey, la oss finne på noe da,» sa Brooke og skiftet fort samtaleemne. «Kan vi ikke gå ut eller noe? Skate for eksempel?» jeg løftet på brynene og så sjokkerende på henne. «Good idea, kom igjen.» sa Justin og smilte ivrig. «For jeg kan jo skate, yey.» sa jeg sarkastisk. «Jeg passer på deg da,» lo Justin bak meg.
«Her er skatebrett til alle sammen» Justin gav oss alle sammen et hver sitt og et til seg selv.
«Leggo,» sa han og gikk ut.
«Dere kommer bare til å le,» sutret jeg når vi kom frem til skateparken. Det var så å si nesten ingen her. «Jaja, vis litt skills da,» lo Brooke og gikk oppå brettet sitt. Hun begynte å skate og man skulle tro at hun hadde gjort det hele livet sitt. «Chaz, kan du skate?» jeg så skeptisk bort på han. «selvfølgelig,» sa han ganske så selvsikkert. Han satte seg oppå skatebrettet, okey, hvorfor sitte? «Chaz, hvorfor sitter du?» jeg så skeptisk på Chaz som viste tommel opp. «Han er rar,» lo Justin. «Ey, hørte den Mr. Bieber!» sa Chaz og pekte på Justin. «Sorry bro, just telling the truth,» lo Justin.
«Men kom igjen, la oss skate da,» sa Justin og la brettet på bakken og gikk oppå det. «Justin, jeg kommer bare til å tryne og slå meg.» mumlet jeg usikkert. «Neida, jeg passer på.. kom igjen, det er ufattelig kjekt,»

Etter hvert fikk Justin meg oppå og vi begynte å skate. For å si det rett ut så sugde jeg rett og slett. Jeg falt hele tiden, urgh.. hater skating. «*Dittnavn* SE OPP!» jeg skulle til å se frem idet jeg plutselig kjente jeg kjørte rett på noe og jeg falt av brettet, hundremillioner meter lengre frem. Akkurat i det jeg landet på bakken kjente jeg en intens smerte spre seg oppover foten min, og jeg skrek.
«Herregud, *Dittnavn*» jeg så Justin slang fra seg brettet og kom løpende bort til meg. «Jenta mi, går det bra?» han så redd på meg og holdt meg i hånden. «Aouch, foten min..» mumlet jeg i smerte og kneip hardt igjen øynene.
Hvorfor hadde jeg så jævla vondt i foten. «Åh, jeg tror den er brekt,» hørte jeg Brooke si. Neinei, ikke? argh, hvorfor meg?
«Herregud, jeg er så lei for det.» Justin så bekymret på meg. «Hysj, Justin. Det er ikke din feil, ikke si noenting,» mumlet jeg og kneip hardt igjen øynene igjen. «Jeg tror vi må til legen,» mumlet Chaz.
«No shit lism,» hvisket jeg lavt frem.
«jeg bærer deg,» mumlet Justin og løftet meg opp. «auch!» jeg skrek og kjente smerten ble mer og mer intenst. «Rolig baby girl..» hvisket Justin lavt.
Vi fikk endelig kjørt til legevakten og legen så på foten min. «Jepp, den er brukket..» mumlet han etter en stund. «Den må nok gipset dessverre,» jeg så sjokkert bort på legen. Hvordan skal jeg overleve med krykker og gips? «hvor lenge?» jeg så spørrende på legen som tenkte seg om. «Kanskje en måned eller noe,» mumlet han.
«Vi sender deg videre til sykehuset så får dem gjøre resten.» sa han og skrev ut noen papirer.
Jeg kjente straks at hele meg ble varm, og jeg begynte å svette.
Bare tanken på å være på et sykehus skremte livshiten ut av meg. Hvertfall etter det jeg hadde opplevd der for tre år siden.




-----

MER? SYNES? KOMMENTER!

HUSK MARATONET TIL IDA IMORGEN KL 14.00

«Du, Justin. Betyr det at du må flytte til Atlanta?» Justin svarte ikke med det første. «Justin, svar meg da!» han snudde hodet sitt og så den andre veien. Jeg antar vel at han må det da.

 

«Det var det jeg ville snakke med deg om,» mumlet Justin uten å se på meg. «Så..» jeg var selvfølgelig glad på Justins vegne, så klart. Men at han kanskje skulle flytte til Atlanta ville jo gjøre alt mer komplisert. Ikke sant? Lism, han skal bo i Atlanta! Tenk da, det er helt på den andre siden jo? tulla, men det er langt! Og det betyr et avstandsforhold, viss ikke dette er slutten da..
Og han.. selvfølgelig må han dra. Det er hans store sjangse, det er drømmen hans for faen!

«*Dittnavn* vi klarer dette!» Justin så endelig på meg. «Eller jeg ikke trenger å dra, vet du hva? Jeg vil heller være her med deg, en den stygge platekontrakten,» sa Justin helt plutselig. WTF NEI?
«Nei, Justin. Er du helt sprengt i hodet eller? Selvfølgelig skal du til Atlanta å bli signert. Herregud tenk Justin! Dette er sjangsen din. Og uansett vi skal klare det. Vi klarer dette, sammen Justin,» jeg så bestemt på Justin. Ikke søren meg om han skulle sløse bort denne sjangsen, det lar jeg han ikke gjøre engang.

«Virkelig?» Justin så glad på meg og jeg nikket. «Du skal til Atlanta, lage sanger og bli verdens kjent. Right?» Justin nikket. «Om du sier det så,» han smilte og klemte meg hardt inntil seg. «Takk for at du alltid hadde troen på meg.» han smilte og kysset meg på kinnet. «Jeg vil alltid støtte deg Justin, dummen.» lo jeg.
Vi satte oss ned på benken. «Så når reiser du lism?» Jeg så spørrende på han. «Er ikke sikker. Kanskje om en uke eller noe,» mumlet Justin. Og det forsvant smilet mitt igjen. «Hey *Dittnavn* se på meg,» Justin tok hendene sine i mine og så på meg. «Hva?» jeg så opp på han. Jeg kjente tårene ville bare ut, men jeg kunne ikke gråte foran han. Jeg ville jo at han skulle dra, right?
«*Dittnavn* hør. Det vil alltid være deg, hører du? Vi skal klare dette, ikke sant? Jeg elsker deg, *Dittnavn*» sa Justin og så intenst på meg. «J-jeg elsker deg også, Justin,» sa jeg og smilte. «kom her babe,» han dro meg inn for en klem og holdt meg der.
«Vi skal klare dette, det skal vi.» hvisket han og kysset meg på toppen av hodet. «Vi skal skype sammen, jeg skal ringe deg så ofte jeg kan, og det er ofte det,» lo Justin. «Og jeg skal love å besøke deg så ofte jeg kan. Også skal du få komme til Atlanta når du vil. Det kommer til å bli bra.»
Jeg nikket. «selvfølgelig,» sa jeg og så opp på Justin.

«*Dittnavn* vi har besøk du må komme hjem,» jeg leste meldingen pappa nettopp hadde sendt meg. «Jeg må stikke, vi har besøk. Du vil kanskje ikke være med da?» jeg så nysgjerrig på Justin. «Jeg skal ikke forstyrre når dere har besøk. Ring heller etterpå du,» sa Justin og kysset meg på leppene. «Okey, om du sier det så. Vi snakkes, elsker deg.» jeg kysset han på kinnet. «Elsker deg også,»

«Her er jeg pappa. Hvem har vi besøk av?» Jeg gikk inn i stuen. «Du må hilse på dem da, *Dittnavn*» sa pappa. «Dette er Chaz og foreldrene hans.» pappa smilte. «Åh, jeg er *Dittnavn*» Jeg smilte så høflig jeg kunne. Awkward. «Kan ikke dere to finne på noe da? Gå ut eller ja, gjøre noe?» pappa smilte til meg og jeg nikket. «Vi kan gå ut,» jeg så bort på Chaz som nikket.
«Så du bor her?» jeg så bort på Chaz som nikket. «Jepps.» lo han. «Har ikke sett deg på skolen før da, du går på samme skole eller hva?» jeg så spørrende bort på han og han nikket. «Jepp, men det er jo en ganske så stor skole så,» lo han og klødde seg i bakhodet. «Nja, er jo det.» lo jeg.

Jeg fant ut av Chaz var ganske så morsom og veldig random. Totally random lism. «Du, du vil ikke møte Justin?» jeg så nysgjerrig på Chaz «Som i Bieber?» han så sjokkert på meg. Jeg nikket. «Uhm, er det ikke han alle hater?a?» Chaz så tvilende på meg. «Kanskje, men han er faktisk kjæresten min og utrolig koselig,» Chaz nikket. «Selvfølgelig, det ville vært koselig.» jeg nikket og vi gikk bort til Justin. «Herre min hatt, bor han her?» Chaz så sjokkert bort på huset til Justin. «Det samme sa jeg også,» lo jeg og ringte på.

Døren gikk opp og Justin kom ut, med bare en bukse på seg. «Hey babe,» han smilte overraskende og kysset meg raskt på leppene. «Justin, hils på Chaz da.» jeg flyttet meg så Chaz kom til syne. «Hey, jeg er Chaz Somers. Du er vel Justin Bieber? Så klart du er,» lo Chaz og dem håndhilste, Totally random sa jeg jo. «Joa, er nok det. Vil dere komme inn?» jeg og Chaz nikket samtidig og gikk inn.
«Herregud for et hus man,» Chaz så seg rundt overalt. Justin så på Chaz som stod der med åpen munn og nærmest siklet. «Ååååh, du har playstation. La oss spille da, please?» Chaz så beende på Justin som nikket. «Selvfølgelig,» vi gikk og satte oss ned i sofaen sammen med Chaz.
«Vil du spille *Dittnavn*?» Justin så spørrende på meg og jeg ristet på hodet. «No thanks,»
Justin så spørrende på meg «Sikker? Du kan, lism det er kjekt» jeg ristet fortsatt på hodet. «Neida, det går fint. Har det topp jeg med å se på,» jeg smilte og Justin nikket. «Åh, kan jeg ringe Brooke?» jeg så spørrende på Justin som nikket, samtidig som han var helt oppslukt i spillet med Chaz.

«Okey, takk Justin,» jeg lo og ringte Brooke.
«Heeeeeey Broooke!»
«*Dittnavn* heya,» hørte jeg Brooke le i den andre enden. «Du vil ikke komme hit da? Til Justin?»
«Kan jeg vel, er der snart da. Bye bye,» og med det la hun på. «Skulle hun komme?» sa Justin samtidig som han så på skjermen. «Yesyes, hun er her snart.» jeg satte meg ned i sofaen ved siden av Justin og Chaz som var helt oppslukte i COD-spillet dems. Sant det heter COD, får håpe det.
«JEG ÅPNER!» jeg spratt opp fra sofaen og løp bort til døren. «Heya Brooke,» jeg klemte henne, «Heyhey.» hun gikk inn og tok av seg skoene. «Så, skjer?» hun så nysgjerrig på meg. «Vel, du kan jo tenke deg hvorfor jeg ringte deg,» vi gikk inn i stuen og Brooke så på meg. «Aha, skjønner.» lo hun.

«Du, vi kan jo late som om vi er dumme nok til å skru av strømmen også funker ikke tv?en lengre?» spurte Brooke og smilte lurt. «Skal vi?» jeg smilte og hun nikket. «Jeg tror faktisk at sikringsskapet ligger i kjelleren eller noe,» lo Brooke. Okey, hvordan vet hun sånt? Ok da, så er det ganske så vanlig.
«Ey, jeg fant den!» Brooke dro meg i armen. «Her er den, men hvilken knapp?» jeg så opp på en mengde knapper som lå i sikringsskapet. «Du Brooke, du vet vi bare kunne slått av tv?en eller noe,» jeg så bort på Brooke som så veldig konsentrert ut «Nesh, dette er enda kulere jo,» lo Brooke.
«Her er den, tror jeg.» mumlet Brooke og dro ned knappen. Og før vi fikk gjort noe mer ble alt rundt oss svart. «Faen da, jeg ser ingenting» jeg prøvde å finne meg frem i mørket, men til ingen nytte. «Brooke?» ingen svar. «Dette er ikke morsomt, Brooke. Svar meg da, din dritt.» ingen svar nå heller.

Okey, dette var bare skummelt. Alene i en kjeller, urgh. «Brooke for helvete!» jeg hørte plutselig døren gikk opp. «Okey, dette er ikke morsomt,» plutselig kjente jeg to armer komme rundt meg. «Hva er ikke morsomt?»

 

 

---

 MER? SYNES? KOMMENTER FOR NY DEL!

 

HUSK IMORGEN SKAL IDA HA MARATON FRA KL. 14 tror jeg. SÅ VÆR AKTIVE!  

Midt i filmen begynte plutselig telefonen til Justin å ringe. «bare ta den du,» mumlet jeg og reiste meg opp fra han. Justin nikket og tok den. Ikke lenge etterpå reiste han seg og gikk lengre bort. Var den telefonen virkelig så viktig at jeg ikke engang kunne høre på?

Justin kom tilbake igjen og satte seg ned ved siden av meg og la armen sin rundt meg.. «Hvem var det?» jeg så nysgjerrig på han. «Scooter Braun, han som oppdaget meg på youtube, du vet, han jeg møtte i Atlanta,» sa Justin og smilte stort til meg. «Åja, fortell litt da. Jeg fikk egentlig aldri høre om hvordan det var,» jeg satte meg til rette i armkroken til Justin og han la armen sin rundt. «Gjett hvem jeg møtte da,» Justin så lurt på meg, så det må ha vært noen kjendiser hvertfall. «Ehm? Usher?» Jeg så nysgjerrig på Justin. «Hvordan visste du det?» han så sjokkert på meg. «Næh, kanskje fordi jeg liker sangene hans selv,» lo jeg svakt. Jeg elsker Usher, blodfan her! Hehe..
«Serriøst, du møtte han?» Justin nikket stolt, «Hvordan var det å møte han? Lism, han er jo kjendis å greier,» jeg så nysgjerrig opp på Justin som tenkte seg om. «Helt utrolig. Han har virkelig stil da, og hyggelig var han,» Justin smilte til meg. «Han vil prøve å få L.A Reid til å signere meg, og ja.. han er stor,» sa Justin og smilte. «Så utrolig bra da. Jeg hadde jo rett, ikke sant? Du er allerede på vei mot kjendisverden, Justin,» sa jeg og smilte til Justin. «Du har da rett,» sa Justin og lo den søte latteren sin.
«Men var det noe annet Scooter ville da? Viss det var det han het,» lo jeg. «Joa, han har snakket med Justin Timberlake også, men jeg tror Usher var ganske så gira på å få signert meg,» lo Justin og flippet(?) med håret.
«Takk for at du tok meg med på date, det var utrolig,» jeg smilte takknemlig til Justin. Vi stod utenfor huset mitt og det var sent. «Bare hyggelig vettu,» lo Justin. «Godnatt kyss?» han så spørrende på meg, «selvfølgelig,» lo jeg.
Leppene hans kom raskt mot mine og han var ikke sen med å begynne å kline.
«God natt, babe,» Justin kysset meg en siste gang på munnen før han gikk mot bilen sin. «Hade Justin!» ropte jeg og lukket igjen døra.
----


JUSTINS POV:

«Hey babe, hvor er du hen da?» Jeg snakket i telefonen med *Dittnavn*. Hun hadde ikke komt på skolen enda, så jeg begynte å bli bekymret. «Åh, hei Justin.» hørte jeg henne si. Hun hørtes syk ut, spør du meg. «Så, hvorfor er du ikke på skolen da?» jeg gikk igjennom gangene på vei til timen. Og overraskende nok så var det ingen som gav meg noen stygge blikk eller snakket dritt til meg.
«Jeg-« lengre kom ikke *Dittnavn* før jeg hørte henne nyse kraftig. «-ja, jeg er syk. Må bli sengeliggende,» ¬sa hun med en forkjølet stemme, der du kan høre at hun er tett i nesen. Fatter?
«Off, stakkars jenta mi. God bedring, også kommer jeg innom etter skolen. Ok?»
«Ja, okey. Kos deg,» sa hun og nøys engang til før hun la på.
«Justin, kan du ikke sette deg her da?» jeg hadde nettopp kommet inn i klasserommet, og det var nesten så å si fult rundt meg. «Justin, her!» jeg snudde meg etter den samme stemmen som hadde ropt på meg. Blikket mitt falt på en vinkende Nicole. «Nicole?» jeg så spørrende på henne og hun nikket. «Sett deg her da, Justin.» hun vinket på meg og ettersom det ikke var noen andre plasser så satte jeg med ned, ved siden av henne. En av skolens største bimboer faktisk!

Hele skoledagen hadde Nicole og hennes bimbovenner vært helt oppi meg. Hvorfor ante jeg virkelig ikke. «Vi så videoen din på youtube, der du sang,» og der smalt det. Derfor er dem så hengt innpå meg. På grunnn av videoen? Nicole smilte flørtende til meg. «Jeg visste virkelig ikke at du kunne synge, Justin.» hun plasserte den ene hånden sin på låret mitt og smilte flørtende. «Ehm.. ja,» mumlet jeg og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.
«Hvorfor er ikke *Dittnavn* her?» Nicole så spørrende på meg. «hun er syk,» mumlet jeg. «Aha. Alice!» Nicole snudde seg mot en brunette som tydeligvis stod bak meg. «Ja, Nicole?» Alice så bort på Nicole. «Hva synes du om Justin? Lism, om meg og han, oss to lism?» jeg så rart på Nicole over det hun nettopp hadde sagt. Hadde hun ikke fått med seg at jeg var sammen med *Dittnavn* da?
«Ehm, Nicole. Han er sammen med *Dittnavn*» sa Alice lavt. Nicole ga ut et pfftt, og så irritert bort på Alice. «Hvorfor? Lism, *Dittnavn* er så ? urgh, hvordan skal jeg forklare det?» Nicole skar en grimase. Okei, ingen snakker stygt om kjæresten min, og hvertfall ikke når hun er verdens vakreste.
«Ikke snakk stygt om henne, Nicole.» jeg dyttet vekk hånden hennes som hadde ligget på låret mitt og reiste meg opp. «Justin, hvor skal du?» Nicole reiste seg opp og løp etter meg så skoene hennes gav høye gjenlyd i gangene. Kanskje fordi hun gikk med to meter høye sko?
«Skolen er slutt og jeg skal til *Dittnavn*» sa jeg og gikk mot bilen min. Nicole kom løpende etter meg. «Justin da! Ikke gå, jeg mente det ikke. Vi kan finne på noe? Du og jeg?» hun så spørrende på meg.
Jeg var virkelig ikke vandt med at flere jenter var interesserte i meg, for bak Nicole stod det flere jenter og smilte flørtende til meg. Men selvfølgelig så ikke Nicole det. «Kanskje, jeg må dra nå,» jeg satte meg inn i bilen og kjørte bort til *Dittnavns* hus.
END

Jeg hadde for det meste sittet her og kjedet ræva av meg. Det var virkelig ingenting å finne på. Det banket plutselig på døren og noen sekunder senere gikk den opp. «Hey babe,» Justins hode stakk inn og han smilte. «Hvordan går det?» han kom bort til meg og satte seg ned på sengen. «Kunne hatt det bedre da,» mumlet jeg. «stakkars jenta mi er syk,» sa Justin med baby-stemme.
«Justin, så syk er jeg ikke,» lo jeg. «nei, men du er fortsatt syk,» lo Justin og la seg ned ved siden av meg. «Du vet du kan bli smittet nå?» jeg så advarende på han, «Like I care,» sa Justin og trakk på skuldrene. «Bare jeg får være med kjæresten min så gjør ikke det meg noe,»
«Du er litt søt da,» lo jeg. «Litt? Jeg synes jeg er mega-duber-super-søt jeg,» lo Justin. «Kanskje det også ja,» sa jeg smilende.
«Hvordan føler du deg nå?» Justin hadde vært hos meg i hele dag, og det var allerede blitt kveld. «Mye bedre. Tror faktisk at jeg er blitt frisk jeg,» jeg smilte til Justin som virket fornøyd. «Selvfølgelig blir du frisk med engang Dr. Bieber er her,» lo Justin. «Dr. Bieber?» jeg strammet brynene og så opp på Justin. «Det er meg, hallo? Dr. Bieber,» sa Justin, helt åpenbart.

----
Det hadde gått en måned, Justin og jeg hadde vært sammen i en måned og kunne virkelig ikke hatt det bedre. «*Dittnavn* jeg har en god nyhet!» Justin hadde nettopp møtt meg i parken og kom løpende. «Fortell da,» lo jeg etter hvor ivrig han var.
«Du vil ikke tro dette men Island Def Jam har signert meg, dem har freakings gjort det!» Justin hoppet i hundre og klemte meg hardt. «Du tuller? Herregud så bra Justin!» jeg klemte tilbake.
«Scooter er skikkelig i hundre nå, dette er helt sprøtt. Jeg kommer til å få mitt eget crew og hele pakken. Tenk på det *Dittnavn*» sa Justin og kunne ikke stoppe og smile. «Jeg er stolt av deg, Justin,» jeg smilte og Justin tok armene sine rundt meg. «Men er ikke det plateselskapet i Atlanta da?» jeg snudde meg rundt mot Justin og der forsvant smilet hans. Nei, ikke si det. Ikke si at han må flytte, ikke helt til Atlanta.
«Du, Justin. Betyr det at du må flytte til Atlanta?» Justin svarte ikke med det første. «Justin, svar meg da!» han snudde hodet sitt og så den andre veien. Jeg antar vel at han må det da.

---

-MER? KOMMENTER DA! :D